Tigerøye og Falkøye 

Tigerøye, ugjennomsiktig, brungul til gulbrun smykkesten med karakteristisk bånding og silkeglans. Består av et finkornet kvartsaggregat gjennomsatt av forvitrede amfibolenåler. Er dannet ved at kvarts har erstattet en asbestaktig amfibol (krokidolitt). Der amfibolnålene er friske, er stenen blågrå og kalles da falkøye. Viktigste forekomst finnes i Sør-Afrika.
Falkøye, smykkesten i kvartsgruppen, særlig karakterisert ved et brunt til blålig skimmer, som på slipt eller polert flate viser seg som trådsmale lysstriper (kattøyeeffekt, chatoyans). Lysspillet skyldes innleirede parallelle fibrer av amfibolmineralet krokidolitt.
Forekommer sammen med tigerøye, som den ligner, i Sør-Afrika. Benyttes til kunstgjenstander og smykker.
Okseøye er en variant av tigerøye og Falkøye.
Dersom man varmer opp disse to til noen hundre grader + vil Tigerøye og Falkøye skifte farge til rød.
Derfor er steinen Okseøye et falskt mineral.
Noen kaller Okseøye for rød Tigerøye men Tigerøye har den gylne fargen og er også den eneste man kan kalle Tigerøye.
Disse mineraler er ganske harde og de er vanskelige å sage selv med diamant, de men de blir fine når de blir slipt.
Sager man disse riktig får man et lag med gull eller blått mellom lag med brunt.
De dannes i plater og utenpå er de brune.
Først når man sager de får man frem den fine fargen i mineralet.
De er meget tette og når de blir slipt og polert blir de meget glatte og blanke.