Rombeporfyr

Rombeporfyr finnes bare tre steder på jorda: rundt Oslo, på Kilimanjaro og Mt. Erebus på Antarktis.

Rombeporfyren på Kilimanjaro er lettere og har en lysere farge enn den som er vanlig i Osloområdet, men feltspatrombene er helt tydelige. Millioner av år skiller, men prosessen som dannet bergarten, er den samme.

Mandelstein

Første gang geologer beskrev rombeporfyren, kalte de den mandelstein. Det kan se ut som om noen har drysset lyse mandler ned i en mørk steinmasse. Hvis du studerer mandlene nøyere, vil du se at de er skråstilte firkanter – romber, og da skjønner du hva navnet kommer av. De lyse rombeformene er mineralet feltspat. Det er veldig sjelden at feltspatkrystaller har denne formen, og det er det som gjør rombeporfyr så unik i bergartene.

Hvordan ble rombeporfyr til?

Den andre delen av navnet, porfyr, har bergarten fått på grunn av den spesielle måten den har størknet på. Den har store krystaller i en finkornet masse. Det betyr at det er en størkningsbergart som har størknet i to omganger. Først krystalliserte de nydelige rombeformete feltspatkrystallene langt nede i jordskorpa. Etter hvert som smelten ble kjøligere, ble den mer og mer full av gass. Til slutt ble det så mye gass i smelten at den boblet over. Den presset seg opp mot overflaten og sprutet ut av vulkaner. Resten av smelten størknet da veldig raskt og ble den mørke massen rundt feltspatkrystallene. Derfor kan vi si at rombeporfyren størknet i to omganger. Den var i ferd med å bli en dypbergart nede i jordskorpen, slik som granitt, men endte som en dagbergart opp på overflaten. I likhet med basalt.

Hvorfor så sjelden?

Du kan være glad du ikke bodde i Øst-Norge for 280 millioner år siden. Voldsomme jordskjelv og sprutende vulkaner herjet fra Larvik og opp til Lillehammer. Landet var i ferd med å rive seg løs fra Sverige og bli en øy. Revnen som gikk gjennom Oslofjorden og opp til Lillehammer, var en begynnelse på en sprekk i jordskorpeplaten. Det er veldig sjelden at landområder sprekker opp på den måten, de foregår stor sett bare på bunnen av de store havene. Men når det skjer til lands, blir helt spesielle bergarter til, som rombeporfyr. Slike fenomener foregår fremdeles. Riftdalen i Øst-Afrika ved Kenya og Tanzania sprekker opp i dag slik som i Oslo-området for 280 millioner år siden. Der er det masse jordskjelv og vulkaner. Den mest kjente vulkanen er Kilimanjaro, som er Afrikas høyeste fjell. Og det er nettopp på Kilimanjaro du finner rombeporfyr.

Tenk hvis….

Dersom oppsprekkingen hadde pågått fram til i dag, kunne Oslofjorden ha fortsatt lengre og lengre nordover og blitt et hav som skilte Norge og Sverige. Formen på Norge ville nok ha blitt annerledes. Landet ville kanskje fått med seg en bit av Sverige, Finland og Russland? Spennende å tenke på, men slik ble det ikke. Av en eller annen grunn stoppet oppsprekkingen for rundt 250 millioner år siden. Ennå kan vi kjenne jordskjelv i Oslo-området, men de er små og ufarlige. Foreløpig. Hva om det starter igjen?

Ruglete bakkekammer

Rombeporfyr er en hard bergart som står opp i landskapet. En rombeporfyrsom har vært på overflaten en stund og blitt utsatt for vær og vind, vil kjennes ruglete. Det er fordi de lyse rombene stikker opp. De er hardere enn den mørke massen rundt, og slipes derfor ikke like fort ned.