Rhyolitt


Rhyolitt, liparitt, grålig til rødlig lavabergart med samme kjemiske sammensetning som granitt. Som de fleste lavabergarter er den tett, finkornet og ofte glassaktig. Av utseende er derfor rhyolitt meget forskjellig fra granitt. I enkelte typer finnes strøkorn (fenokrystaller) av alkalifeltspat og kvarts. Sammen med meget sparsomme korn av mørke mineraler (oftest biotitt og/eller hornblende) danner disse ofte striper og strømningsstrukturer i en tett grunnmasse som kan være glassførende. Rhyolittiske bergarter som stort sett foreligger som glass, er vitrofyr, perlitt, obsidian og pimpstein.

Rhyolitt er en meget utbredt bergart, men opptrer i vesentlig mindre mengder enn basaltiske lavaer. Finnes i den sentrale norske fjellkjede, særlig i Trondheimsfeltet og på Stord, dessuten i Telemark og i Oslofeltet.

Rhyolitt, ryolitt (eller liparitt) er en ekstrusiv magmatisk bergart med felsisk sammensetning. Ryholitt har gjerne lys farge, ofte blålig grå med lyse striper, og den blir derfor ofte kalt årekvarts. Den består vanligvis av mineral som kvarts, feltspat og plagioklas. Ryholitt har stort sett samme kjemiske sammensetning som granitt. Dersom rhyolitten blir avkjølt for raskt, blir det ikke nok tid til at det blir dannet krystall, og isteden blir det vulkansk glass, kalla obsidian. Ved langsommere avkjøling blir det dannet mikrokrystallinske strukturer.

 
Mikrokrystallinsk ryolitt kan ha omtrent samme spaltingsegenskaper som flint, og ble som denne brukt i steinalderen til og til å lage våpen og redskaper. Slik rhyolitt opptrer ganske sjelden, men på Siggjo i Bømlo kommune i Hordaland, er det en stor forekomst. Her har det i yngre steinalder blitt brudt  ryolitt over flere dekar, og lekamar og avslag med dette materialet er funnet på boplasser over hele det sørlige vestlandsområdet.