Rav 

Rav (C10H16O) er forstenet harpiks (gjerne kvae fra bartrær). For at rav skal dannes, må harpiksen ende i havet og ligge der i minst 30–50 millioner år. Etter denne lange perioden uten oksygen, og under trykk, forandrer plantesaften seg, og oljeinnholdet reduseres slik at ravet dannes. Overgangsformer mellom harpiks og rav kalles «kopal», som er et mer porøst materiale enn rav.

Den eldste kjente forekomsten av rav er 235–231 millioner år gammel, og ble funnet i Østerrike og Bayern. Danmarks eldste ravfunn er omkring 170 millioner år gammelt.

Rav var (og er) et verdifullt materiale, som kan brukes til å lage smykker og andre pyntegjenstander. Det fineste ravet er det som skylles opp på stranden, siden dette gjerne er renere enn det som graves opp fra jorden, men i motsetning til andre materialer er ofte urent rav mer verdifullt, siden urenhetene ofte består av insekter eller barnåler (eller deler av slike) som ble innkapslet for millioner av år siden.

Ved sliping til smykker varmes ravet opp, slik at det blir mykere. Oppvarmingen kan også forårsake fargeendringer. Kontakt med hud gjør at ravet holder seg blankt, mens det ved lagring blir matt. Rav brukes særlig til smykker og prydgjenstander. Etter at råmaterialet er renset, blir ravstykkene først tilskåret, deretter polert med pimpstein, kritt og vann. Rav kan også kokes i olje; derved blir det så bløtt at det kan bøyes og presses i former. Ravavfall har vært brukt til fremstilling av ravsyre, ravolje, lakkharpikser og ambroid (ravimitasjoner)Materialet har vært brukt i Skandinavia siden steinalderen, spesielt til smykker og spillebrikker. I bronsealderen var rav etterspurt overalt i Europa, men de eneste funnstedene lå ved Vesterhavet og Østersjøen. Bronsealderrav man har funnet i Hellas, stammer fra Østersjøen, og det samme gjelder langt på vei rav funnet i Italia og på Balkan. I Skandinavia brukte folk bare unntaksvis ravet selv, en sjelden gang som håndtak på en liten syl, eller som pynt på en gjenstand av bronse. Grunnen kan være at det hovedsakelig ble ansett som et byttemiddel for å få tak i bronse.  I oldtiden var rav meget verdifullt, og raveksporten har vært av stor økonomisk betydning særlig for Østersjø-området. De største forekomster ligger i kyststrøket mellom Gdańsk og Klaipeda (Memel), og i dette området har rav vært utvunnet industrielt opp til våre dager. Mindre mengder som stammer fra avleiringer på bunnen av Østersjøen, driver på land under stormer og samles. Fossile harpikser som ligner rav forekommer bl.a. på Sicilia, i Spania, Romania, Japan og New Zealand. Karibisk rav fra Dominikanske republikk forekommer i fargene gult, blått og rødt og er dannet for ca. 25 mill. år siden.

Rav kan brennes, og avgir da en behagelig duft (det er nært beslektet med røkelse). Når man gnir på rav, dannes statisk elektrisitet.

Verdens største samling av ravgjenstander finnes på Ravmuseet i Oksbøl i Jylland i Danmark.

Den Rav vi har i Oslo stein og mineraler er kun tromlet og polert.

Den er ikke varmet opp men er naturlig.