Kvarts

Kvarts, SiO2 (silisiumdioksid), er det nest vanligste mineralet i jordskorpa, og inngår i de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og granitt. Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe glass . Kvarts angripes bare svakt av baser og påvirkes ikke av andre syrer enn flussyre.

 Kvarts er nest etter feltspat det mest utbredte mineral i jordskorpen og forekommer både i magmatiske bergarter (granitt, granittpegmatitt o.l.), i metamorfe bergarter (gneis, kvartsitt o.l.), i sedimentære bergarter (sandstein, kvartskonglomerat) og i løsavsetninger (sand). Mineralet opptrer dessuten hydrotermalt på ganger, i hulrom og sprekker i mange bergarter og som kiselsinter avsatt fra varme kilder.

 Varieteter

Vanlig kvarts er hvit (melkekvarts) eller fargeløs (bergkrystall, også kalt dvergstein). Fargede varieteter er røykkvarts eller morion (brunlig til mørkebrun), citrin (gul), ametyst (fiolett), rosenkvarts (rosa), blåkvarts (blå). Alle disse kan brukes som smykkestener. Varieteter med inneslutninger er jernkisel (jernoksider), aventurin (kloritt eller glimmer) og rutilkvarts (rutil), se også kattøye og tigerøye.

Finkornede til kryptokrystallinske varieteter er omtalt under kalsedon. Se dessuten opal. Smeltet kvarts (kvartsglass) forekommer i naturen som lechatelieritt (se fulguritt).

 Egenskaper

Ved temperaturer over 573 °C krystalliserer kvarts heksagonalt trapesoedrisk som høykvarts, under 573 °C trigonalt trapesoedrisk som lavkvarts. Ut fra krystallformen er det derfor ofte mulig å avgjøre om en bestemt kvartsforekomst ble dannet over eller under denne temperaturen. Også studiet av væskeinneslutninger i kvarts kan angi dannelsestemperaturen.

Kvarts viser visse optiske og elektriske egenskaper som henger sammen med dens krystallsymmetri: den er sirkulært polariserende, dvs. den dreier lysets polarisasjonsplan til høyre eller venstre etter som lyset går gjennom en høyre- eller venstrekrystall (se enantiomorfi). Kvarts viser videre pyroelektrisitet og piezoelektrisitet: Ved temperatur- eller trykkendringer opplades de to ender av den polare akse med motsatt elektrisitet. Ved avvekslende å øke og minske trykket får man piezoelektrisiteten til rytmisk å skifte fortegn. Dette benytter man seg av i krystallstyrte radiosendere for å stabilisere frekvensen (se krystallfilter og krystallstyring). Hardhet 7. Krystalliserer heksagonalt/trigonalt 

Anvendelse

Kvarts anvendes til mange formål; fargede varieteter som smykkesten, bergkrystall som oscillator-plater til frekvenskontroll av elektriske impulser og i diverse optiske instrumenter. Til disse formål anvendes også kvartskrystaller som er kunstig fremstilte. Smeltet kvarts brukes til linser, kvartslamper osv. En del ren kvarts går til silisiumkarbid- og silisiummetallindustrien, og produseres i Norge dels fra pegmatittganger, dels fra hydrotermalganger. Uren kvarts fra sand og kvartsitt brukes som slipe- og polermiddel (sandpapir) og i store mengder til fremstilling av ferrosilisium, glass og porselen. I Norge brytes en god del kvartsitt av forskjellig kvalitet. Det meste går til innenlands metallurgisk industri og porselensfabrikasjon. Den samlede årsproduksjon av kvartsråstoff i Norge ligger på om lag 1,0 – 1,5 mill. tonn.