Kleberstein - myk men tøff

Tenk deg tilbake til en bondegård i vikingtiden. Inne i huset holder kvinnene på med å lage middag. På bålet står en kjele med kjøttsuppe og putrer. Kjelen ser ut som en stor og rund blomsterpotte og er laget av stein. Steinen er grågrønn og har tydelige merker etter meisler og kniver.

Bergarten som kjelen er laget av, kalles kleberstein. Den tåler høy temperatur uten å sprekke og er lett å forme fordi den inneholder mye av det bløte mineralet talk. Du har kanskje hørt om talkum, som brukes på babyrumper og svette føtter. Talkum er pulverisert talk. Talk er et mineral som lett kan skjæres i med kniv eller ripes i med neglen. Når talk danner veldig små krystaller som sitter tett sammen, blir bergarten seig og tåler høy varme uten å sprekke.

EN KOMPLISERT OPPSKRIFT

For at kleberstein skal dannes må en bergart som inneholder mye av mineralet olivin, være til stede. Men det må mer til. Bergarten med olivin bør ligge på 5000-meters dyp og ha en temperatur på rundt 700 grader. I tillegg må bergarten være i kontakt med mye vann. Den høye temperaturen, og presset fra de 5000 meterne med bergarter, gjør at olivinen reagerer med vannet og blir til talk. Man kan si at olivinen trykkokes til talk.

Kleberstein inneholder også i varierende grad kloritt, magnesiumsilikater og amifol.  Den reneste sorten kleberstein er dannet fra serpentin, de mer urene sortene er dannet av gabbroiden bergarter. Fargen på kleberstein er grå eller grønnhvit til mørkegrønn ofte også med rustfargede felter. Kleberstein er en lavmetafor bergart og forekommer som klumper, linser eller lag på mange steder i Norge.

I dag har klebersteinen igjen blitt etterspurt til bruk i ovner og peiser. Den brukes også til whiskeystones. Det tas ut kleberstein to steder i Norge. I Målselv i Indre-Troms og Otta og Sel i Gudbrandsdalen. Kleberstein til Nidarosdomen blir i dag tatt ut i Målselv.