Jaspis

Jaspis er en ugjennomskinnelig kvarts eller kalsedon.

Ordet Jaspis kommer via latin iaspis fra gresk ασπις, íaspis, som opprinnelig betyr «[farge]flekket stein». Dette ordet stammer i sin tur fra et orientalsk språk, kanskje fra gammelegyptisk eller persisk (yashp).

Jaspis finnes i mange nyanser, ofte flekket. Basismineralet er silisiumoksid, men i tillegg har jaspisen opp til 20 % andre stoffer i seg, og det er dette som lager de forskjellige fargekombinasjonene. Ensfarget jaspis er sjelden. Jaspis, en tett kryptokrystallinsk variant av mineralet kvarts. Ugjennomsiktig og farget av jernoksider. Den typiske jaspis er rød, men navnet har også vært brukt om brune, gule eller grønne varianter. Materialet er ofte masivt, båndet eller forekommer som runde knoller. Agat, flint og kalsedon er lignende varianter av kryptokrystallinsk kvarts. Jaspis kan bearbeides til smykker og prydgjenstander. Mineralet er ganske vanlig i enkelte lavaer og sedimenter, og finnes i uedel form blant annet i Trondheimsfeltet

Jaspis har lenge vært i bruk som smykkesteiner eller til vaser og andre kar av edlere slag. Den har vært kjent og brukt som edelstein i årtusener. Jaspis er nevnt i Bibelen, i skildringen av det himmelske Jerusalem i Johannes' Åpenbaring 21,19-20:

Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av 'jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst.

I middelalderen ble visse typer jaspis benyttet til korsfestelsestablåer av stein, ettersom rødsprengt stein kunne minne om en blodbersprenkt klippe. PÅ fransk kalles denne type jaspisstein pierre des martyrs («martyrstein»). Et særlig vakkert eksempel bærer den tysk-romerske keiser Rudolf IIs seggl og er utstilt i Louvremuseet i Paris.