Gneis

Eldst på jorden
Gneis er den eldste bergarten, og utgjør grunnfjellet til alle store landområder på jorden. Den ble dannet der hvor to jordskorpeplater kolliderer og i dypet under landområdene. Historien til gneis går milliarder av år tilbake. Den startet som oftest med at en granitt ble til og forsetter med at granitten ble presset ned i jordskorpa og varmet opp. Mineralene i granitten ble samlet i striper på grunn av presset, og krystallene ble større på grunn av varmen. Slik ble den sakte og sikkert forandret til gneis i løpet av millioner av år. Men du kunne ikke sett den hvis ikke alle bergartene over var blitt skurt bort. Det tok også noen millioner år. Store deler av Norge består av gneis, som har en varierende alder fra 900 millioner år til nesten 3 milliarder år.

Hva kan gneis brukes til?

Gneis er hard og uten sprekker. Derfor egner den seg til mange ting, som bygningsstein, gravstøtter, fyllmasse og grus.

Lys og mørk

Gneis er satt sammen av lyse og mørke lag. De lyse består av mineralene feltspat og kvarts, den mørke inneholder mineralene glimmer, amfibol og pyroksen. Forskjellige bergarter som sandstein og granitt blir til gneis. Gneis som har vært sandstein er ofte mørk i fargen, mens granitt ofte gir lys farge. Noen ganger er det lett å se hva den opprinnelige bergarten var, andre ganger er det umulig. Mineralsammensetningen ellers kan indikeres ved navn som kyanitt-, staurolitt-, granat – eller biotittgneis. Båndgneis og øyegneis betegner spesielle teksturer: båndgneis har brede, skarpe bånd av forskjellig sammensetning, mens øyegneis inneholder opptil 5 – 10 cm store «øyne» av feltspatkorn. Etter sin antatte opprinnelse kan gneiser dele i ortogneiser, som tilsvarer omdannede magmatiske bergarter, og paragneiser, dannet av sedimentære bergarter.

Verdens aller eldste

Den eldste gneisen er Acasta-gneisen i Northwest Territories i Canada. Navnet kommer fra elven der den ble funnet. Bergarten er litt over fire milliarder år gammel. Ingen bergarter overlever så lenge på jorda uten å ha vært utsatt for kreftene i platebevegelser eller oppvarming fra størkningsbergarter. Derfor er de eldste bergartene omdannet en eller flere ganger.

Kjært barn har mange navn

Navnet gneis kan komme fra et gammeltysk ord som betyr å gnistre, eller være et gammel saksisk gruveuttrykk som betyr råtten, verdiløs bergart. Gneis er en stor gruppe av mange forskjellige bergarter, og derfor har den ofte et tilleggsnavn. Tilleggsnavnet kan gis ut fra:

-         Hvilke mineraler gneisen inneholder. Hvis gneisen inneholder store krystaller av granater kalles den en granatgneis.

-         Hvordan gneisen ser ut. Dersom gneisen har tydelig striper eller bånd, kalles den båndgneis.

-         Hva den var før den ble en gneis. Hvis det var en bergart som heter gabbro som ble til gneis, kalles den gabbrogneis.